Du er her: Forsiden

Kontaktinformasjon

AFE Tromsø 

Institutt for samfunnsmedisin  

Det helsevitenskapelige fakultet

UIT, Norges arktiske universitet

9037 TROMSØ

Telefon: 776 44816 

Fax:       776 44831   

e-post:hasse.melbye@uit.no

 

 


 

 

Ta kontakt !

 

 

Vi ønsker kontakt med allmennleger fra Nordland,Troms og Finnmark , som ønsker å komme i gang med forskning. Ta kontakt om du har egne ideer eller om du vil vite mer om planlagte eller pågående prosjekter.

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Søk »

Hva er AFE Tromsø?

AFE Tromsø er et forskningssenter ved Institutt for samfunnsmedisin, UIT Norges arktiske universitet, som ble opprettet for å fremme allmennmedisinsk forskning i Nord-Norge

Les mer.

 

 

Våre samarbeidspartnere

AFE Bergen

AFE Oslo

AFE Trondheim

NSDM Nasjonalt senter for distriktsmedisin

ASP Antibiotikasenteret

NAFALM Nasjonal forskerskole i allmennmedisin

NFA (Norsk forening for allmennmedisin)

Til toppen av siden

Velkommen til nettstedet for Allmennmedisinsk Forskningsenhet ved UiT Norges arktiske universitet!


Disputas om livet etter kreft

Tone Seppola-Edvardsen disputerte 14 november. Hun hadde fulgt personer som tidligere var blitt behandlet for kreft i ca. ett år, og intervjuet dem om hvordan de forholder seg til fornemmelser/symptomer fra kroppen og den usikkerheten de føler når de lurer på om kreften er på vei tilbake. Det var viktig for deltakerne å finne en balanse mellom å overse symptomer og ta dem alvorlig. Ofte ville deltakerne holde sin usikkerhet for seg selv, men det var også her viktig å finne en balanse mellom å være åpen og å ikke belaste sosiale relasjoner. På bildet ser dere Tone i midten omkranset av disputasleder professor Jan Abel Olsen og  bedømmelseskomiteen (fra venstre professor Helle Ploug Hansen fra Syd-Dansk Universitet, førsteamanuensis Åge Wifstad, UIT og professor Kari Nyheim Solbrække, UiO).

15.11.2017

Internasjonal konferanse om lungelydsforskning i Tromsø

15-16 september arrangerte AFE Tromsø den 42. årlige konferansen for International Lung Sound Association. Det passet bra for oss å arrangere dette i år, siden vi nå kunne presentere de første resultatene fra vårt store materiale av lungelyder fra den sjuende Tromsøundersøkelsen. Vi vet nå for eksempel at forekomsten av knatrelyder i befolkningen øker dramatisk med økende alder, og at det neppe kan forklareres med at flere får hjerte og lungesykdom. Vi kunne også presentere at medisinstudenter lettere kjenner igjen fremmedlyder fra lungene, når lydopptak presenteres sammen med en grafisk presentasjon av lydene (spektrogram). Vi samarbeider med forskere ved Institutt for imnformatikk, og klassifisering av lungelyder basert på machine learning ble også presentert. For øvrig ble det presentert mange interessante prosjekter fra Japan, Tyskland, Portugal og andre land der det forskes på lungelyder. Bildet viser deltakerne utenfor det helsevitenskapelige fakultet i Tromsø.

Proceedings ILSA 42nd

20.09.2017

Vel overstått og flott disputas av Johanna Laue

Johanna Laue mellom veilederne Hasse Melbye og Mette Bech Risør (hovedveileder)

Den 24. mars 2017 disputerte Johanna Laue på sin avhandling: Managing exacerbations of chronic obstructive pulmonary disease. An investigation of treatment decisions from a primary care perspective.

Johanna Laue har gjennom sine studier vært tilknyttet det NFR finansierte internasjonale prosjektet PEXACO som handler om håndtering av KOLS-forverringer i allmennpraksis og pasientens perspektiv på selv-medisinering.

Les mer »

31.03.2017

Mange forhold tas i betraktning når allmennleger behandler KOLS-forverringer med antibiotika og/eller prednisolon

I PEXACO-prosjektet har leger fra sju land deltatt i fokusgruppeintervjuer og diskutert hva de legger vekt på hos pasienter med KOLS-forverringer.  Legene mente blant annet at det var svært viktig å ha god kjennskap til  pasienten, og det var flere grunner til dette .

Les mer

14.12.2016

 

Piping i brystet og lav oksygenmetning er indikasjoner på fall i lungefunksjon under astma- og KOLS-forverring

I en ny studie fra PEXACO-prosjektet er det for første gang blitt sett på hvilke kliniske funn som er assosiert med fall i FEV1 under astma- og KOLS-forverring. Disse funnene kan indikere at pasienten kan ha behov for en prednisolonkur.

Les mer

14.12.2016

Tidligere kreftpasienter holder de fleste bekymringer for seg selv, for å beskytte sine nærmeste og opprettholde et ‘vanlig hverdagsliv’

I denne artikkelen, som Ph.D.-student Tone Seppola-Edvardsen ved AFE er førsteforfatter på, tar vi for oss de dilemmaer tidligere kreftpasienter møter når de velger hva de skal dele med relevante andre og hva de skal holde for seg selv.  Vi foreslår å se håndteringen av eksistensiell usikkerhet som en iboende sosial prosess og del av hverdagens forvaltning av sosiale relasjoner.

Vi bygger på data fra gjentatte intervjuer med åtte tidligere kreftpasienter i en nord-norsk by, utført mellom januar 2014 og januar 2015. Gjennom våre spørsmål rundt hvem som var involvert i deltakernes tolking av kroppslige fornemmelser og deres valg av helseveier, fant vi ut at deltakerne holdt det meste av sin usikkerhet for seg selv. Deres hovedargument var at de ikke ønsket å bekymre andre unødvendig. På den andre siden snakket deltakerne også om relevante andres behov for, og forventninger om å få bli informert og involvert, og man ønsket også selv å kunne dele bekymringer med noen. Disse hensynene og behovene ble balansert innenfor ønsket om å opprettholde et mest mulig ‘normalt hverdagsliv’.

Til artikkelen

13.12.2016

KOLS-pris til AFE-lederen

Hasse Melbye mottok 16.11.16 årets LHL’s pris for fremragende forskning på KOLS-området. Forskningen har pågått siden 80-talet, med fokus på diagnostikk av KOLS og KOLS-forverringer. Opprettelsen av AFE og støtte fra Norges forskningsråd har gjort det mulig å gjennomføre et stort internasjonalt prosjekt om KOLS og KOLS-forverringer i primærhelsetjenesten. Les mer om prisutdelingen her

Hasse Melbye mottar KOLS-prisen fra LHL-leder John Normann Melheim (Foto Dagens Medisin)

AFEne 10 år!

På Primærmedisinsk uke ble det feiret at AFEne har fungert i 10 år, og at opprettelsene av AFEne har ført til betydelig mer allmennmedisinsk forskning. Tallet på ph.d.studenter har økt betraktelig, og myndighetene signaliserer at tiltaket har vært vellykket. Samarbeidet mellom de fire AFEne har bl.a. vært avgjørende for at vi har fått nasjonal forskerskole for allmennmedisin les mer her.

Lungelyder fra 6000 Tromsøværinger

Vi har nå avsluttet datainnsamlingen i Tromsøundersøkelsen, og har fått lungelyder fra 6000 deltakere over 40 år. Vi holder nå på med klassifisering av lydene, og kan slå fast at fremmedlyder på lungene er vanlige fenomen. Til våren vil vi kunne begynne å sammenholde forekomst av knatre- og pipelyder med lungefunksjon og tegn til hjertesvikt på ekkokardiografi.

Bilyder på hjertet

Vi har også tatt opp bilyder på hjerte på de ca 2000 deltakerne som var til ekkokardiografi. Vi har fått tildelt en universitetsstipendiatstilling for å analysere bilydene og sammenholde dem med ekko-funn, og stillingen vil snart bli lyst ut.

Utrykning på legevakt

I en studie basert på fokusgruppeintervjuer med allmennleger har Magnus Hjortdahl og medarbeidere funnet at legene ikke lenger ser på seg selv som hovedperson ved utrykninger på legevakt, men at det likevel kan være viktig at legevaktslegen deltar. Les mer

Magnus Hjortdahl, som sammen med et akuttmedisinsk team i Alta fikk legeforeningens kvalitetspris for primærhelsetjenesten 2016

 

Har nå forskningsopphold i Australia

05.12.2016

 

Informasjon om Magnus Hjortdahl sitt prosjekt: Allmennlegen, legevakt og akuttmedisin.

Tidenes største samling av lungelyder

I den sjuende tromsøundersøkelsen (Tromsø 7) er vi nå i ferd med å få samlet tidenes største samling av lungelyder. Vi har opptak fra nesten 5000 deltakere som også har vært til spirometri og ca 1500 som også har vært til ekkokardiografi. Av de 1500 har vi også opptak av hjertelyder og lyder fra halskar, og vi har fått tildelt en ny ph.d. stipendiat som skal analysere hjertelydene. Stillingen vil bli utlyst over sommeren.

Opptakene fortsetter ut oktober 2016.

07.07.2016

KOLS-diagnose fører til røykestopp

Siden 80-tallet har personer som har fått hjerteinfarkt vært flinke til å slutte å røyke, mens personer med KOLS i større grad har fortsatt å røyke. I en ny studie fra Tromsøundersøkelsen har vi vist at denne forskjellen mellom hjerte- og lungepasienter nå er historie.

Blant 4497 som deltok i Tromsøundersøkelsen både i 2001-2  (Tromsø 5) og i 2007-8 (Tromsø 6) sank frekvensen av dagligrøykere fra 26% til 17%. Totalt var det 1150 som sluttet å røyke (37%). Blant de som hadde en KOLS-diagnose i Tromsø 5 var det 42% som sluttet å røyke, mens de som fikk en KOLS-diagnose i perioden mellom Tromsø 5 og Tromsø 6, var det 51% som kuttet røyken, samme andel som blant de som hadde fått hjerteinfarkt eller diagnostisert angina pectoris i denne perioden (52%).

Til artikkelen

07.07.2016

Vellykket internasjonal konferanse i Tromsø om ‘Diagnoser, praksis og evidens’

I starten av juni ble det i regi av AFE og SDU (Syddansk Universitet) avholdt en medisinsk antropologisk konferanse i Tromsø under nettværket MAAH (Medical Anthropology At Home). Konferansen hadde 30 presentasjoner av ny forskning på området og 2 keynote forelesninger ved Annemarie Jutel (New Zealand) og Simon Cohn (UK). Av viktige temaer som kom opp kan nevnes: diagnoser som ‘gjøres’ av helseprofesjonelle, pasienter eller pårørende, diagnostisering i kontekst av organisasjon og politikk, subjektivisering av diagnoser, og diagnoser som medikaliseres eller demedikaliseres. Konferansen følges opp av en antologi.

Lenke til MAAH:

 

07.07.2016

 

Nedsatt oksygenmetning er vanlig ved alvorlig nedsatt lungefunksjon, men kan også ses ved fedme

19.  mars disputerte Monica Linea Vold for ph.d. graden om pulsoksymetri-verdier i en generell befolkning. Monica Vold er lungelege ved UNN, og er en viktig samarbeidspartner for  AFE Tromsø.  Det er økende bruk av pulsoksymetri i allmennpraksis og vi trenger mer kunnskap om oksygenmetning ved forskjellige tilstander for å kunne fortolke de verdiene vi finner.

Les mer

Ny ph.d. avhandling om internettbasert kognitiv terapi

13. mars disputerte Maja Wilhelmsen i Tromsø med avhandlingen "Light my fire" - Perspectives on Motivation, Helpfulness and Implementation of Guided Internet-based Cognitive Behavioral therapy. I avhandlingen viser hun at pasienter med mild depresjon i stor grad gjennomførte behandlingsmodulene i internettprogrammet MoodGym, og fant det nyttig, nå de også ble fulgt opp av behandler mellom modulene. Fastleger som har deltatt i kurs i kognitiv terapi, anbefaler MoodGym til sine pasienter, men finner det vanskelig å gjennomføre strukturerte oppfølgingssamtaler mellom modulene. De vil følge pasientene opp slik de vanligvis gjør.

Maja Wilhelmsem sammen med veilederne Nils Kolstrup og Mette Bech Risør etter disputasen

Les mer: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4180343/

17.03.2015

Den sjuende Tromsøundersøkelsen er i gang

11 mars gikk startskuddet for Tromsø 7. Til del 1 vil alle Tromsøværinger over 40 år bli invitert, mens et tilfeldig utvalg på ca 10000 vil bli invitert til del 2, der det inngår en rekke undersøkelser, som beintetthetsmålinger, kognitiv funksjon ekkokardiografi og spirometri. Nytt i Tromsø 7 er opptak av lunge- og hjertelyder.

Les mer

17.03.15

Liten hjelp fra KOLS-retningslinjer for å få til målrettet behandling av forverringer

Ph.d.student ved AFE, Johanna Laue, er førsteforfatter på en systematisk gjennomgang av KOLS-retningslinjer. 19 ulike retningslinjer er vurdert. Det var vanlig å anbefale prednisolon til alle pasienter, ev dersom pasienten var "betydelig mer tung i pusten enn vanlig". Det var lite håndfast som allmennlegene kunne forholde seg til.
For antibiotikabehandling var kriteriene litt mer spesifikke. De fleste anbefalte behandling ved økning i luftveissymptomer. Noen spesifiserte at endret farge på oppspytt var et viktig kriterium. De norske retningslinjene var de eneste som anbefalte CRP-test.

Les mer

17.03.2015

Mindre ICS/LABA til KOLS-pasienter med hjertesykdom

Norske allmennleger skriver ofte ut ICS/LABA til KOLS-pasienter, men er mer tilbakeholdne når pasienten også har hjertesykdom. Det viser en analyse av forskrivninger til 376 astma- og KOLS-pasienter som deltok Diolup-prosjektet i 2009-10.

Les mer:

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3983887/
13.05.2014

 

Det er vanskelig å gi god behandling til pasienter med KOLS-forverring

I denne studien ble fastleger og lungeleger intervjuet i fokusgrupper i seks europeiske land og Hong Kong om vurdering av symptomer, diagnostikk og rutiner for medisinering og hospitalisering. Tre områder eller temaer fant legene mest utfordrende: “komorbiditet”, “vanskelig pasient” og “håpløs sykdom”. For å takle disse utfordringene, mente legene det var viktig  å kjenne pasienten godt. Dette var også viktig i samarbeidet mellom første- og andrelinjen. Studien er en del av PEXACO.

Les hele artikkelen her

13.05.2014

 

Tenk på KOLS når det er positive funn ved perkusjon eller auskultasjon av lungene

For allmennleger er det kanskje en selvfølge å tenke på KOLS og gjøre spirometri når det høres hypersonor perkusjonslyd ved perkusjon eller pipelyder ved auskultasjon av lungene. Lungelegene bak GOLD-retningslinjene er ikke av samme oppfatning. I retningslinjene hevdes det at kliniske lungefunn er for usikre og at spirometri bør utføre på grunnlag av røykevaner og lungesymptomer. I en studie som utgår fra AFE Tromsø har Katja Oshaug og medarbeidere  kunnet bekrefte at lungefunn fortsatt er viktige nøkler til KOLS-diagnosen.

 

Les mer  http://www.dovepress.com/should-chest-examination-be-reinstated-in-the-early-diagnosis-of-chron-peer-reviewed-article-COPD
25.9.2013

 

Men beskrivelse av lungelyder varierer betydelig mellom land i Europa

Basert på GRACE-studien, som AFE-Tromsø og nord-norske allmennleger deltok i, er det blitt påvist betydelig variasjon i bruk av termer som knatrelyd, rhonchi (grov pipelyd) og svekket respirasjonslyd.

 

Les mer http://informahealthcare.com/doi/pdf/10.3109/13814788.2012.733690
25.9.2013

D-vitamin beskytter ikke mot luftveisinfeksjoner

Nivået av D-vitamin i blodet betyr ikke noe for forekomsten av luftveisinfeksjon hos voksne.

Dette har Steinar Robertsen og medarbeidere påvist på grunnlag av data fra den sjette Tromsøundersøkelsen, der mer enn  6000 deltakere i denne befolkningsundersøkelsen ble inkludert.

 

Les mer http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=8912642
25.9.2013

CRP-test fører til at unødvendig bruk av antibiotika blir redusert

CRP-test brukes i dag i allmennpraksis i liten grad utenfor Norden og Sveits. I norsk allmennpraksis er denne testen den blodprøven som hyppigst tas. I en stor klinisk studie der europeiske leger fikk tilgang til CRP-test og opplæring i bruk av testen på internett, ble det påvist redusert bruk av antibiotika til pasienter med luftveisinfeksjon blant legene  som hadde tilgang til CRP-test.  Studien, som er publisert i The Lancet, er en spin-off av GRACE-studien som AFE Tromsø deltok i.

 

Les mer http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0140673613609940
25.9.2013

SENCANCER Å merke sykdom i hverdagslivet: helsesøking og symptomoppfattelse blant kroniske kreftpasienter

Et samarbeid mellom AFE og NAFKAM har ledet til en bevilling fra NFRs program Helse og omsorg, bevilgningen er på 6 millioner NOK.

Prosjektet har som formål å utforske og forstå, hvordan kroniske kreftpasienter merker og opplever symptomer og kroppslige forandringer i hverdagslivet samt å se på hvilke prosesser som fører til helsesøking, hvem som aktiveres i sine sosiale nettverk (terapeutiske stier), og hvordan overgangen fra frisk til bekymret og syk foregår. I prosjektet vil det også bli undersøkt hvordan brukerne opplever ulike helsetjenester på ulike nivåer i helsesektoren. To stipendiater vil bli ansatt for å utføre parallelle studier med fokus på hhv et urbant og et ruralt sosialt miljø, og studiene skal føre frem til komparative analyser. Metodologisk bygger begge studiene på antropologiske feltarbeider.  Hele prosjektet utføres med CaP (Research Center for Cancer Diagnosis in Primary Care, Aarhus Universitet, Danmark) som partner.
Prosjektleder: Mette Bech Risør
12.2.2013

Personer med uoppdaget kols unngår å oppsøke fastlegen

I Tromsøundersøkelsen fra 2008 rapporterte bare 27 % av personer med spirometri forenlig med kols at de hadde astma eller kols. Siden kols ofte fører til at luftveisinfeksjoner blir ekstra plagsomme, har man tenkt at fastlegen har en unik mulighet til å stille kolsdiagnosen når udiagnostiserte personer kommer med akutt hoste og tung pust. Men personer med udiagnostisert kols går sjeldnere til lege med luftveisinfeksjon enn folk flest .

Les mer http://www.biomedcentral.com/content/pdf/1471-2466-12-51.pdf

19.10.2012

Innlagt etter telefonsamtale med lege

Pasienter med astma- eller kolsforverring blir ofte innlagt på bakgrunn av telefonsamtale med fastlege eller legevaktslege. En studie fra norske sykehus viser at legene ofte ikke opplever at klinisk undersøkelse er nødvendig for å avklare om innleggelse er nødvendig. Les mer her

19.10.2012

Overvekt, obstruktiv lungesykdom og symptomer på luftveisinfeksjon siste uke er assosiert med forhøyet CRP

En studie fra Tromsøundersøkelsen viser at overvekt og redusert lungefunksjon er de sterkeste prediktorene for forhøyet CRP (>3 mg/L) i befolkningen. Symptomer på  luftveisinfeksjon siste uke har også en betydning. De fleste med fedme, alvorlig kols eller ferske luftveisinfeksjonssymptomer har CRP-verdier under 8, som er den mest vanlige nedre måleverdi i allmennpraksis. Statiner senker CRP-verdien, og derfor har ikke lenger personer med kjent hjerte-kar-sykdom høyere CRP enn resten av befolkningen.

Les hele artikkelen her

12.12.2011

Vi er blitt bedre til å diagnostisere kols

De første resultater fra Diolupstudien er nå publisert. Data fra 7 norske allmennlegekontorer viser at det nå er bedre overensstemmelse mellom legenes kolsdiagnose og pasientenes spirometri enn det er funnet i tidligere studier. Kravet i blåreseptforskriften om å dokumentere sin diagnostikk med spirometri har trolig bidratt til dette. 

Les hele artikelen her.
 

12.12.2011

Informasjon om levetidsgevinst ved bruk av kolesterolsenkende medisiner: Påvirker det legenes beslutninger?

En studie som nylig er publisert i British Journal of General Practice tyder på det.  Leger som fikk informasjon om levetidsgevinst var mer tilbøyelige til å anbefale et kolesterolsenkende medikament enn leger som fikk informasjon om risikoreduksjon uttrykt ved ”number needed to treat” (NNT).  I studien, som er basert på papirkasuistikker, ble fastleger og indremedisinere tilfeldig fordelt til ulike former for effektinformasjon og spurt om de ville anbefale medikamentet til en pasient med høy risiko for hjerte/karsykdom.  Studien er et samarbeidsprosjekt mellom forskere ved Allmennmedisinsk forskningsenhet, Universitetet i Tromsø, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo, Legeforeningens forskningsinstitutt, Kunnskapssenteret og Risikogruppen Odense, Syddansk Universitet.  Lenke til abstraktet finnes her:

Lese hele artikkelen.

Polske allmennleger tilrår i større grad sykmelding enn sine norske kolleger ved luftveisinfeksjoner

Dette viser to studier publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care.  Den ene studien er basert på observasjonsdata fra klinisk praksis i Polen og Norge, mens den andre baserer seg på papirkasuistikker.  I begge studier var andelen som ville sykmelde størst blant de polske allmennlegene, som også tilrådde lengre sykmeldinger enn de norske legene.  Dette tyder på at polske allmennleger ser mer alvorlig på luftveisinfeksjoner enn sine norske kolleger.  Et annet viktig funn var at både polske og norske allmennleger holdt seg godt innenfor anbefalte sykmeldingslengder i gjeldende svenske retningslinjer. Medical University of Lodz i Polen og AFE Tromsø har samarbeidet om disse studiene.  De kan leses her:

Decisions on sick leave certifications for acute airways infections based on vignettes: A cross-sectional survey of GPs in Norway and Poland

Sickness certification for patients with acute cough/LRTI in primary care in Poland and Norway 

Norske og svenske allmennleger bruker CRP til å redusere unødvendig antibiotikaforskrivning ved luftveisinfeksjon

Dette viser Kristin Jakobsen og medarbeidere i en studie av allmennlegers håndtering av akutt hoste/nedre luftveisinfeksjon i Norge, Sverige og Wales.  Når CRP-test var tilgjengelig, la legene mindre vekt på kliniske funn som fremmedlyder over lungene og farget ekspektorat i diagnostikk av nedre luftveisinfeksjon.  Siden fremmedlyder og farget ekspektorat har usikker sammenheng med lungebetennelse og bakteriell infeksjon, kan tillegg av CRP-test bidra til mer målrettet bruk av antibiotika.  Studien utgår fra GRACE-prosjektet, som er EU-finansiert forskningsprosjekt med deltakere fra 12 europeiske land.  Den kan leses her:

http://informahealthcare.com/doi/abs/10.3109/02813432.2010.506995

 

Topp

Det helsevitenskapelige fakultet, AFE Tromsø 9037 Tromsø. Telefon: +47 776 44 000

Siteman CMS - KP