Du er her: Prosjekter

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Søk »

Til toppen av siden

Lunge- og hjertelyder i Tromsø 7

For første gang skal opptak av lunge- og hjertelyder inngå i en stor epidemiologisk undersøkelse. Prosjektene er del av Tromsø 7 (oppstart mars 2015):

Lydopptak av lungelyder fra 6 lokalisasjoner på thorax og hjertelyder fra 4 lokalisasjoner hos ca. 3000 voksne over 40 år. Fra de samme personer får vi informasjon om spirometri, pulsoksymetri, ekkokardiografi, inflammasjonsmarkører, andre biomarkører, selvrapportert sykdom, røykevaner og symptomer. Lydopptakene klassifiseres med henblikk på pipelyder og knatrelyder, videre som lavfrekvente og høyfrekvente pipelyder og fine og grove knatrelyder på grunnlag av lytting og digital akustisk analyse.

Det vi ønsker å finne ut er :

Hva er forekomsten av pipe- og knatrelyder og annen unormal lungelyd i en voksen befolkning ?

Hvilken diagnostisk nytte har man av påvisning av pipe-og knatrelyder med henblikk på nedsatt lungefunksjon (spirometri og pulsoksymetri)

Hvilken diagnostisk nytte har man av påvisning av pipe-og knatrelyder med henblikk på hjertesvikt(ekkokardiografi, biomarkører)

Er det forskjell i diagnostisk nytteverdi mellom undergrupper av pipelyder (høy/lavfrekvente) og knatrelyder (fine /grove)

Samsvar mellom leger og forskere i å klassifisere lungelyder

Samsvar i klassifisering basert på lytting og digital akustisk analyse?

Det er også aktuelt med kvalitative og kliniske studier av hvordan leger ser på nytten av lungeauskultasjon i klinikken. Andre problemstillinger vil dukke opp underveis.

 

Akutt utrykning på legevakt: Hva er allmennlegens bidrag, og hvordan tas beslutningen om å rykke ut?

Prosjektet setter seg som mål å beskrive erfaringer og meninger vedrørende legevaktlegen og utrykninger. Vi ønsker dette belyst fra forskjellige aktører og vil derfor intervjue både leger som deltar på utrykninger samt ambulansearbeidere som rykker ut med legen. Da vi søker å få en bred innsikt i temaet starter vi med kvalitative intervjuer. Vi vil så følge disse opp med en kvantitativ spørreundersøkelse i et større utvalg av allmennleger.  Her vil vi undersøke om det er spesielle faktorer som kan predikere om legen deltar i utrykning eller ikke.  Vi vil også bruke kliniske vignetter til å teste noen hypoteser om hvilke kriterier legene legger til grunn når de vurderer å delta i utrykning. Vi ønsker med dette å øke kunnskapen om allmennlegens rolle innen akuttmedisin. Innsikt med hvordan aktørene som deltar på utrykning selv vurderer disse spørsmålene vil kunne ha stor betydning ved ønske om å forbedre praksis.

Prosjektets bakgrunn: Allmennlege i vakt (legevaktlegen) utgjør sammen med lokalt ambulansepersonell de primære resursene ved akutt skade og sykdom utenfor sykehus i Norge. Nasjonale rapporter og planer er entydige på at legevaktlegen som rykker ut på akuttoppdrag er et viktig ledd i den akuttmedisinske kjeden. Til tross for dette viser studier at AMK varsler legevaktlegen i mindre enn halvparten av de aktuelle tilfellene. Det stilles nå spørsmål om allmennlegene har meldt seg ut av akuttmedisin i Norge. Nytten av legens deltagelse på utrykning diskuteres og kunnskapsgrunnlaget er begrenset. 

COCHA - et tverrfaglig samarbeidsprosjekt ved UiT

Et tverrfaglig samarbeidsprosjekt ved UiT, mellom Allmennmedisinsk forskningsenhet (ISM), Institutt for psykologi og Visuelle kulturstudier (ISA) utforsker kommunikative utfordringer i forståelse og behandling av MUPS hos ungdom i Tromsø gjennom kvalitative metoder. Forskning viser at kommunikative utfordringer preger helsemøter og hverdagsliv for pasienter med helseplager som ikke så lett lar seg diagnostisere og behandle. Voksne med slike helseplager presenterer ofte at debut fant sted i unge år. Det finnes imidlertid lite kunnskap om hvordan dette oppleves og håndteres i ungdomstid. Mens ett stipendiat ved institutt for psykologi tar utgangspunkt i unge med MUPS i spesialisthensetjenesten (Silje Vagli Østbye), ser Maria Fredriksen Kvamme ved Allmennmedisinsk forskningsenhet på de unges hverdagsliv og møter med førstelinje helsetjenester. Målet med studien er ny forståelse og kunnskap om hvordan helseplager hos unge som ikke har fått full forklaring hos helseprofesjonelle oppleves og håndteres av de unge selv og av relevante parter i deres omgivelser, og hvordan kommunikasjonen er. Et tilleggs-mål er å bidra til dialog hvor de unges perspektiv får komme til uttrykk. Maria gjennomfører i 2015 et antropologisk feltarbeid med deltagende observasjon, intervju med ulike parter, fokusgruppe og en intervensjon med bruk av refleksiv film. Filmmetodikken er utviklet ved visuelle kulturstudier i samarbeid med ulike helsetjenester for unge (Ungdomsblikk).

SENCANCER Å merke sykdom i hverdagslivet: helsesøking og symptomoppfattelse blant kroniske kreftpasienter

Et samarbeid mellom AFE og NAFKAM har ledet til en bevilling fra NFRs program Helse og omsorg, bevilgningen er på 6 millioner NOK.

Prosjektet har som formål å utforske og forstå, hvordan kroniske kreftpasienter merker og opplever symptomer og kroppslige forandringer i hverdagslivet samt å se på hvilke prosesser som fører til helsesøking, hvem som aktiveres i sine sosiale nettverk (terapeutiske stier), og hvordan overgangen fra frisk til bekymret og syk foregår. I prosjektet vil det også bli undersøkt hvordan brukerne opplever ulike helsetjenester på ulike nivåer i helsesektoren. To stipendiater vil bli ansatt for å utføre parallelle studier med fokus på hhv et urbant og et ruralt sosialt miljø, og studiene skal føre frem til komparative analyser. Metodologisk bygger begge studiene på antropologiske feltarbeider.  Hele prosjektet utføres med CaP (Research Center for Cancer Diagnosis in Primary Care, Aarhus Universitet, Danmark) som partner.

Prosjektleder: Mette Bech Risør

9.7.2013

PEXACO - Caring for adult patients with acute exacerbations of asthma or COPD in general practice

Prosjektet skal belyse hvordan forverring av astma og KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) bør håndteres i allmennpraksis. Det består av 4 delprosjekter

Study 1: A clinical study of asthma and COPD exacerbations in primary care, following patients aged 40 years or more with asthma or COPD during their exacerbations

Dette er en videreføring av Diolup, se over. 380 pasienter fra norsk allmennpraksis blir fulgt i ett år og blir undersøkt på fastlegekontoret med spirometri, pulsoksimetri og CRP-test under forverringer. Undersøkelsenes prediktive verdi med henblikk på behandling og sykdomsforløp (inkl. henvisning til sykehus) vil bli beregnet,

Study 2: In-depth interviews with patients having moderate or severe COPD, about how they experience access to health care, self-treatment, and emotional barriers in their help-seeking

Det vil bli foretatt dybdeintervjuer med pasienter som har KOLS, som har hatt minst én forverring siste år. De vil bl.a. bli spurt om hvordan de opplever å ta kontakt med lege under forverringer og om deres syn på å sette i gang behandling med antibiotika og prednisolon på egen hånd.


Study 3: Focus group discussions with GPs and pulmonologists from 6 European countries on their views about assessment and medical treatment of patients with asthma- and COPD exacerbations, including self-treatment

Fokusgruppediskusjoner med allmennleger, andre førstelinjebehandlere (f.eks nurse practitioners i UK) og lungeleger vil bli gjennomført i 6 land: Wales, Nederland, Tyskland, Polen, Russland og Norge. Det skal fokuseres på diagnostiskk og behandling, både dagens praksis og nasjonale retningslinjer, dessuten på egenbehandling med antibiotika og prednisolon.


Study 4: A survey among patients hospitalized due to asthma or COPD exacerbations about delay, self-treatment and contact with primary care prior to admittance

Pasienter som er linnlagt på sykehus grunnet forverring av astma eller KOLS blir bedt om å svare på et spørreskjema om hva som skjedde i forkant av innleggelsen. Ble lege kontakt ? Ble det startet behandling? Undersøkelsen pågår nå ved Helgelandsykehusene og UNN

Pexaco er finansiert av NFR pg starter opp høsten 2010. Det vil bli utlyst 2 stipendiatstillinger til prosjektet.
 

Vel overstått og flott disputas av Johanna Laue

 

Johanna Laue mellom veilederne Hasse Melbye og Mette Bech Risør (hovedveileder)

Johanna Laue har gjennom sine studier vært tilknyttet det NFR finansierte internasjonale prosjektet PEXACO som handler om håndtering av KOLS-forverringer i allmennpraksis og pasientens perspektiv på selv-medisinering. Laue har gjennomført en systematisk review av retningslinjer, en studie av norske pasienter og en studie av legers håndtering av forverringer. Laue ønsker med sine studier å øke kunnskapen om behandling av KOLS-pasienter med forverringer i primærhelsetjenesten ved å bidra med de tre forskjellige perspektiver (retningslinjer, pasienter og allmennleger) på dette fenomenet.

 

Første studie er en systematisk review av behandlingskriterier for antibiotika og orale kortikosteroider i nasjonale og internasjonale KOLS-retningslinjer og en kritisk evaluering av evidensen som anbefalingene er basert på. Resultatene viser at behandlingskritene er hovedsakelig basert på respiratoriske symptomer og at evidensen i lite grad er overførbar til en primærhelsetjenestekontekst.

 

Andre studie handler om KOLS-pasienters erfaringer med egenbehandling utforsket ved semistrukturerte dypde-intervjuer. Hovedfunnene viser at bekymringer for medisinenes bivirkninger spiller en viktig rolle i pasientens beslutninger angående behandlingsstart, og at lege-pasient forholdet inkludert pasientens forståelse av eget ansvar for behandlingen kan påvirke om og når pasienter søker hjelp ved usikkerhet eller når behandlingen ikke virker.

 

Den tredje studien var en analyse av allmennlegers beslutninger når det gjelder behandling av KOLS-forverringer med antibiotika og orale kortikosteroider, og innleggelser, via 7 fokusgruppeintervjuer fra forskjellige europeiske land og Hongkong. Hovedfunnene viser at usikkerhet og redsel for å overse alvorlig sykdom er sterke pådrivere i allmennlegers beslutninger. Å involvere pasienters erfaringsbaserte kunnskap i beslutningene er viktig for adekvat behandling av den enkelte pasienten.

På vegne av hele AFE gratulerer vi ennå engang og vi er stolte av å ha fulgt Johanna Laue til veis ende med dette fine resultatet!

DIOLUP

 

Bedre diagnostikk og behandling ved forverring av obstruktive lungesykdommer i allmenn praksis, er AFE Tromsø’s største prosjekt startet opp høsten 2008.
Prosjektet skal belyse hvordan forverring av astma og KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) bør håndteres i allmennpraksis. Det er holdepunkter for at tidlig innsatt behandling med prednisolon og/eller antibiotika kan ha betydning for forløpet av astma- og KOLS-eksaserbasjoner. Noen allmennleger utstyrer derfor sine pasienter med medisiner de kan ta ved eventuelle kommende eksaserbasjoner. Men slik behandling bør ikke gis ved alle eksaserbasjoner. Dersom pasienter kommer til en grundig klinisk undersøkelse, hvilken betydning har da de funn som blir gjort for behandlingen som blir gitt? Og hvilke symptomer og funn predikerer et gunstig eller ugunstig sykdomsforløp? Dette er spørsmål som vil bli belyst ved en kvantitativ undersøkelse der 7 allmennlegekontorer har deltatt. 380 pasienter over 40 år med astma og KOLS er rekruttert. De har deltatt i en ”baseline”-undersøkelse og følges tett under forverringer av sin sykdom. Det arbeides nå med å analysere baselinedata, som vil kune fortelle en del om lungefunksjon og behandling av pasienter med astma og KOLS i Norge. Den videre innsamling av forverringsdata og analysen av disse blir overført til det NFR-støttede prosjektet PEXACO. Prosjektet blir støttet av det Allmennmedisinsk forskningsfond, AMFF. 
 

GRACE

 

GRACE

 

GRACE (Genomics to combat Resistance against Antibiotics in Community-acquired LRTI in Europe) er et stort EU-finansiert prosjekt (https://www.grace-lrti.org) som skal skaffe tilveie kunnskap om antibiotikabruk og antibiotikaresistens ved nedre luftveisinfeksjoner i Europa. En kartlegging av diagnostikk og behandling av nedre luftveisinfeksjoner ble startet høsten 2006 i 13 allmennlegenettverk i 12 europeiske land (GRACE 01), og AFE Tromsø fikk ansvar for nettverket i Troms fylke, som inkluderte vel 200 pasienter. Etter at denne kartleggingen var avsluttet i 2007, fulgte en kvalitativ studie, der pasienter og allmennleger var med på dybdeintervjuer om holdninger til antibiotikabruk ved nedre luftveisinfeksjoner og hoste (GRACE 02). En artikkel som viser den store forskjell i bruk av antibiotika mellom forskjellige europeiske land ble publisert i BMJ i 2009. En artikkel om vektlegging av CRP-test i behandlingen av nedre luftveisinfeksjoner i Norge og Sverige publisert (Kristin Jakobsen et al.) Mange publikasjoner er under utarbeidelse.
AFE Tromsø har fått EU-midler for å dekke en del av sine utgifter.
Prosjektet blir støttet av Allmennmedisinsk forskningsfond, AMFF.
 

CHAMP

 CHAMP er en EU-støttet spin-off av GRACE. CHAMP01 er en nettbasert spørreundersøkelse der leger fra flere europeiske land tar stilling til behov for antibiotikabehandling ut fra papirkasuistikker. Vi har laget en norsk versjon av spørsmålene. CHAMP02 er en intervjuundersøkelse fra 5 europeiske land der småbarnsforeldre som nylig har tatt sitt barn til lege pga. luftveisinfeksjon blir intervjuet om sitt syn på antibiotikabruk og faren forbundet med resistente bakterier. I Tromsøregionen har to medisinstudenter intervjuet 12 småbarnsforelder til denne studien Intervjuene er oversatt til engelsk for å bli en del av den europeiske studien, men blir også analysert separat i Norge.
AFE Tromsø har fått EU-midler for å dekke en del av sine utgifter.
 

Legesøking og antibiotikabruk ved obstruktiv lungesykdom (Tromsø 6)

Institutt for Samfunnsmedisin i Tromsø har siden 70-tallet gjennomført befolkningsundersøkelser på Tromsøs befolkning. I Tromsø 6 som pågikk 2007-8. ble det gjennomført en undersøkelse med et allmennmedisinsk fokus. Deltakere som fikk testet sin lungefunksjon ble spurt om de hadde hatt symptomer på luftveisinfeksjon siste uke, og om de i så fall hadde oppsøkt lege og fått antibiotika. Vi får dermed et befolkningsperspektiv på legesøkning ved luftveisinfeksjon og kan finne ut hvilken rolle kjent lungesykdom og nedsatt lungefunksjon har for legesøkningen 

SICKRETRACT – (SICK-leave and restrictions in daily activities in patients with REspiratory TRACT infections)

Dette samarbeidsprosjektet med det allmennmedisinske miljøet ved Universitetet i Lodz, Polen, er en spin-off-undersøkelse av GRACE. Det viste seg i GRACE 01, som både AFE Tromsø og Lodz-miljøet var med på, at sykmelding i over én uke ved luftveisinfeksjon er mye vanligere i Polen enn i Norge. I 2009 ble det gjennomført en undersøkelse der polske og norske leger ut fra 4 kasuistikker om pasienter med luftveisinfeksjon, skulle ta stilling til behov for sykmelding, holde seg innendørs m.m. To artikler fra det polsk - norske sambeidet er publisert,

Decisions on sick leave certifications for acute airways infections based on vignettes: A cross-sectional survey of GPs in Norway and Poland

Sickness certification for patients with acute cough/LRTI in primary care in Poland and Norway

IKAT i AP - Internettprogrammer basert på kognitiv atferds terapi som et verktøy i behandling av pasienter med psykiske problemer i allmennpraksis.

Det eksisterer selvhjelpsprogrammer for pasienter med mentale problemer som bruker kognitiv atferds teknikker (KAT). Ved Psykologisk Institutt ved UIT har man flere års erfaring med et slikt selvhjelpsprogram (MoodGYM) Programmet er utviklet i Australia, men er blitt oversatt til Norsk og er fritt tilgjengelig på internett (http://moodgym.anu.edu.au/welcome).
I samarbeid med med psykoligisk institutt ved UIT og Distrikts Psykiatrisk Senter på Silsand fikk forskningsenheten en bevilling på kr 1 000 000 for 2009 fra Helse Nord til å undersøke om det er mulig å integrere MoodGYM i pasientbehandlingen.
Fra april 2010 er det støttet fra NFR med 2 stipendiatsstillinger. Prosjektet fikk navnet "Internet-based cognitive therapy in the treatment of patients with mental health problems in general practice. A novel collaborative modell”(ECBT in GP). I tilegg til å samarbeide med det australske miljøet som har utviklet dataprogrammet, er det knyttet kontakter i Danmark, England, Sverige og Nederland.
 

Russian study on the usefulness of point-of-care-testing for CRP in lower respiratory tract infection/acute cough

18 russiske leger, 9 fra Arkhangelsk og 9 fra Murmansk, skal følge et utdanningsprogram i allmennmedisin som Institutt for samfunnsmedisin i Tromsø og NSDM (Nasjonalt senter for distriktsmedisin) har ansvar for. Som ledd i dette programmet ble det høsten 2008 planlagt at de russiske legene skal delta i et forskningsprosjekt som evaluerer nytten av CRP-test ved nedre luftveisinfeksjoner med henblikk på å redusere unødvendig bruk av antibiotika. Prosjektet er utarbeidet av Hasse Melbye fra AFE Tromsø i samarbeid med Elena Andreeva. Spørreskjemaene som skal brukes bygger på de som ble brukt i GRACE-studien. Det ble foretatt baseline-registreringer ved de 18 kontorene uten bruk av CRP-test høsten 2009, mens det kontrollerte forsøket ble gjennomført vinter/vår 2010, der halvparten av kontorene ble randomisert til å bruke CRP-test. Prosjektet støttes av Barents Helseprogram, knytte til Helse- og omsorgsdepartementet.
 

Gå til toppen av siden

Spirometri i allmennpraksis

Nasjonal strategi for KOLS-området og nye retningslinjer for bruk av blåresept ved KOLS tilsier en økt bruk av spirometri (lungefunksjonsmåling) i allmennpraksis. Vi vet ikke i dag omfanget av spirometri i allmennpraksis og hvilke flaskehalser som finnes for økt bruk av spirometri, eller hvordan man best kan sikre høy kvalitet av undersøkelsen. I desember 2007 startet vi en kartlegging av spirometribruk ved å sende et spørreskjema til alle allmennlegekontorer i Nord-Norge. Undersøkelsen, som viste at så godt som alle legekontorer i Nord-Norge har utstyr for spirometri, ble publisert i januar 2010. http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1934033

 

Topp

Det helsevitenskapelige fakultet, AFE Tromsø 9037 Tromsø. Telefon: +47 776 44 000

Siteman CMS - KP