Tverrfaglig, gruppebasert behandling av pasienter med kroniske smerter

Forskere: May-Lill Johansen, AFE; Ida Solhaug, UNN og Thor-Eirik Eriksen, ISM/UNN
Finansiering: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)
Prosjektperiode: 2017 – 2023

Introduksjon:

Som ledd i et pilot-prosjekt-oppdrag fra HOD har UNN utviklet et samlingsbasert gruppetilbud til pasienter med langvarige smerte- og/eller utmattelsestilstander med uklar årsak. Behandlingstilbudet bygger på Acceptance and Commitment Therapy (ACT), en personsentrert tilnærming med fokus rettet bort fra diagnoser og sykdom, mot normalisering og alminneliggjøring. Forskning støtter bruken av ACT ved langvarig smerte, stress-relaterte plager, angst og nedstemthet. Snarere enn å fokusere på symptomreduksjon, fremmes en orientering mot egne verdier, funksjonsevne og livskvalitet. Tilbudet vekter handlingsvillighet og medvirkning gjennom å støtte opp om og utvikle den enkeltes mestringsressurser og personlige ferdigheter. Samspillet mellom kropp, tanker, følelser og handlinger utforskes både gjennom gruppedialog, praktiske øvelser og undervisning. Flere kvantitative studier har belyst effekten av ACT, men forståelsen av de selvopplevde prosessene som fører til forandring er fortsatt begrenset. Kvalitativ forskning på dette feltet er med få unntak fraværende.

 

Målsetting:

Vår studie vil supplere kvantitativ følgeforskning av prosjektet med kvalitative intervjuer. Vi vil undersøke hvordan behandlingen erfares, hvilke prosesser/komponenter ved ACT-behandlingen som fremmer eller hindrer endring, og hvordan endringsprosesser forløper over tid. Med slik kunnskap vil vi kunne bidra til å optimalisere behandlingen for denne pasientgruppen, og fremme hypoteser til videre forskning.

Metode:

Pasienter som har gjennomgått ACT behandlingen vil siste behandlingsdag motta en muntlig og skriftlig invitasjon til å delta i enkeltintervjuer noen måneder etter behandlingen. Ca. 12 deltagere vil inkluderes i studien. Som anbefalt i kvalitativ metode vil vi søke bredde i variabler som kjønn, bosted, alder, utdannelse og type helseplage, og gjøre et strategisk utvalg basert på dette dersom vi får et overskudd av informanter. Behovet for innhenting av ytterligere materiale vurderes fortløpende. Intervjuene foregår hjemme hos pasientene, eller på UiT dersom pasienten foretrekker dette. Det tas lydopptak av samtalene, som etterfølgende transkriberes. Intervjuguiden er semistrukturert omkring noen overordnede tema. Åpenhet og sensitivitet i forhold til nye temaer som måtte dukke opp tilstrebes. Intervjuspørsmål utformes i dagligspråk, og uten å være ledende. Det inviteres til erfaringsnære, rike fortellinger og beskrivelser. Materialet vil analyseres tematisk.

Publisering:

Vi vil publisere analysen av intervjuene som artikler og forventer minst to kvalitative publikasjoner basert på funnene.